ABRA HAVN - Et reisebrev



Det er fredag morgen, dagen etter 17. Mai. En såkalt inneklemt fridag. Vi har vært våken noen timer. Så ringer vekkerklokken. Den er stilt inn på 07:00. Men i dag er vi oppe litt ekstra tidlig fordi forventingene er skyhøye, både for engler og enhver.

 

Solen skinner fra lyseblå himmel, det er tropetemperatur og det brune gresset forteller om hvordan været har vært i det siste, men også om hvordan det kommer til å bli. Bilen er allerede pakket og klar. Kvelden før. Vi tenker på dem som kommer fra nord og fra sør, fra øst og fra vest.  Med fly, bil eller buss, og gleder oss stort til å treffe alle igjen.  Værmessig ser dette ut til å bli enda bedre enn for to år siden. Og jammen ser det ut til å stemme. 

KRISTIANSAND 

Norges svar på Costa del Sol. Landsdelen med de ”bløde konsonantan”. Vi svinger inn på parkeringsplassen. Klokken har blitt to. Sommeren slår i mot oss som en kontrast til klimaanlegget i bilen. Vi åpner bildøren og føler den varme asfalten under beina. Forventningsfulle går vi mot resepsjonen.

”HIV´o´HOI - Velkommen om bord landkrabbe”.

Intet er nytt siden sist.

ABRA HAVN

 

Vi får en konvolutt med billetter. Til frokost, middag, dyrepark og badeland. I tillegg nøkkel til en sjøbod i ekte piratstil. Midt i en velregissert sjørøverlandsby. Inne er det  hengekøye, tregulv, piratkjøkken og et bad der veggene er fylt med filosofiske piratbetraktninger. Og som rosin i pølsa, et maleri av selveste Kaptein Sabeltann i sjøbodens midtpunkt, over sofaen. HIV´o`HOI!!

Alle bortsett fra noen ytterst få har fått en sjøbod i nærheten av, eller langs havnen. Vi kan ikke la være å tenke på hvor imponerende de har løst utfordringene i forhold til booking og behov. NFAS tok høyde for, og bestille plasser for 100 personer. Det viste seg at økningen fra 2016 var på nesten 50%.  Ai ai landkrabbe. Hiv o hoi, snakker vi rekord? 32 AS-familier stiller denne helgen, i alt 140 personer. 38 søsken og 11 assistenter. Ingen nevnt, ingen glemt.

 

Lørdag morgen:
Klokken er 07:59. Det står en del mennesker langs havnen.  Noen sover fremdeles. Solen titter på gløtt og varmer  allerede godt. Så smeller det.

DEN SORTE DAME 




Det braker i kanoner og sprengte høyttalere når musikken spiller på maks volum. Da er det vanskelig å fortsette og sove. For mange har det vært en lang, tung natt preget av mange våkne timer. Forventninger, nytt sted, vi vet alle hvordan det er. Men så er det kanskje verd det da. Når piratene klatrer på land, heiser flagget og tar oss med på sjørøverfrokost. Vi tenker at det går lenge mellom hver gang skuespillerne får oppleve den genuine blandingen av frykt og fryd fylle andre etasje i Abra Havn. Intet gir oss større glede enn å se hvordan opplevelsene beriker, gleder og gjør uslettelige inntrykk. På engler og enhver.

 

DYREPARKEN
 

Vi beveger oss ut og vandrer videre gjennom den deilige sommerhelgen. Tar berg og dalbane, besøker Kardemomme by og Hakkebakke skogen. Ser på tigre, løver, aper, sjiraffer og sebra. Så stopper vi litt opp og undres; Hva gjør en løve her? Sjiraff? Kanskje de har kommet fordi de er så glad i varme? Så spiser vi litt is, bolle, pølse og popcorn mens vi skyller det hele ned med iskald drikke. Livet! For engler og enhver.

 

Etter hvert trekker alle mot Abra Havn igjen. Langs havnen er det et forlist skip

– Saragossa – der barna leker pirater mens vi venter på kveldsmat. Det klinger i sverd og i skjold. ”På planken din landkrabbe”, ”Få skatten om bord!”. Små barn blir store, og store barn blir små i et hemningsløst improvisert og vel regissert rollespill.  Hvem vil spise Skalken sin rottesuppe? Ingen? Vel da spiser vi pizza før vi utmattet trekker inn i sjøboden og slukner. Noen i sengen, andre på sofaen.

BRÅ SLUTT 

Neste dag.

Deja vu.

Det smeller og det spraker, det synges og vi ler. Flagget til topps. Pirater overalt. Solen smiler i takt med menneskene som bader i den. En ny spasertur rett ut i sommeren. Midt i mai. Noen drar til badeland, mens andre igjen besøker dyreparken. Det er umulig  å få med seg alt på bare en dag.

 

Og så. Plutselig tar det slutt, og vi må begi oss ut på den lange turen hjem. Vi blir fylt av en tomhetsfølelse, men den er likevel god. Gamle bekjentskaper har blitt pleiet, nye har blitt dannet. Tårene som renner på kinnet er varme. De smaker søtt, for vi vet at det ikke er lenge til neste gang vi sees igjen. Det er bare å glede seg til neste møte som er allerede 19-21 oktober på Hamar. Der tar Katrine og Eirik i mot oss på en godt forberedt foreldre- og søskensamling. Dessuten drar vi tilbake til Heia Eidene og Tjøme 9-11 august neste år, denne gangen litt tidligere enn i 2017 da høsten var på vei og det var litt rått og kaldt men stemningen likevel på topp.

Vi kan aldri garantere for været, men vi garanterer for samhold, erfaringsutvekslinger, adekvate aktiviteter og god stemning. Både for engler og enhver.

 

NFAS takker BUFDIR og TUBFRIM for deres verdifulle bidrag til denne opplevelsesreisen.

 

 

 


Levert av